Medlemsblad
Tidligere utgaver
MEDLEMSBLAD

Akupunktur halverer antall hetetokter Athene 3 2009

Klassisk kinesisk akupunktur kan mer enn halvere antall hetetokter hos brystkreftpasienter som går på antihormonbehandling med tamoksifen. Det viser en ny studie fra Sykehuset i Vestfold

Tekst: Hanna Hånes

Opptil åtte av ti brystkreftpasienter får plager med hetetokter når de begynner med antihormonbehandling i from av tamoksifen. Ved Sykehuset i Vestfold har brystkreftpasienter fått tilbud om akupunktur siden 2003. Erfaringene har vært positive.

En del av pasientene fra Vestfold har deltatt i en forskningsstudie som pågikk mellom 2003 og 2006. Nå er resultatene publisert i tidsskriftet Breast Cancer Research and Treatment. Resultatene er oppsiktsvekkende gode, og bør kunne bedres ytterligere, mener de som står bak studien, fysioterapeut og akupunktør Jill Angela Hervik og kirurg Odd Mjåland.

Halvert antall hetetokter
I alt deltok 59 kvinner. Etter loddtrekning fikk de enten klassisk kinesisk akupunkturbehandling eller mini-akupunktur med minimal virkning.

De 30 kvinnene som fikk kinesisk akupunktur, fikk redusert antall hetetokter med 50 prosent på dagtid. Antall nattlige hetetokter ble redusert med 60 prosent – se rammen. Ved en kontroll 3 måneder etter avsluttet behandling ble antall hetetokter redusert ytterligere.

Også kontrollgruppen som fikk mini-akupunktur, fikk en viss reduksjon i antall hetetokter. Men ved 3-månederskontrollen var bedringen forsvunnet.

”Nøytral” behandling
Internasjonalt er det bare et fåtall studier der man har gitt akupunkturbehandling mot hetetokter hos brystkreftpasienter. Bare en kjent studie studier inkluderer en kontrollgruppe. Denne viste effekt, men effekten var om lag like stor i behandlingsgruppen og kontrollgruppen. Studien er kritisert for å gi for stor såkalt placebovirkning.

- Hvorfor har dere fått så bra resultater og så stort skille mellom de to gruppene. Har der gjort noe spesielt?
- Jeg tror at styrken med vår studie er at alle er behandlet av samme terapeut. Det innebærer at behandlingsteknikken er den samme for alle deltakerne. Vi har også vært nøye med å redusere den såkalte placebovirkningen. Det betyr at vi har unngått hyggelige samtaler, avspenning, musikk og liknende. Vi vet at dette øker placeboeffekten og gjør at det blir vanskeligere å skille mellom virkningen av akupunktur og virkningen av andre tiltak, sier Jill Angela Hervik som har stått for behandlingene. Hervik har 15 års erfaring som akupunktør.
Årsaken til at kontrollgruppen likevel fikk en virkning mens behandlingen pågikk, kan skyldes mini-akupunkturen.
- På grunn av nerver i huden, blir det også en liten stimulering av nervesystemet ved slik mini-akupunktur. Derfor er ikke mini-akupunktur den helt perfekte kontrollmetoden. Det at kvinnene i kontrollgruppen fikk noe færre hetetokter om natten mens behandlingen pågikk, kan skyldes miniakupunkturen, eller det kan skyldes placebovirkningen ved å gå til behandling en til to ganger i uka. Vi vet ikke helt, sier Hervik.

Skal følges opp
- Vil kvinnene bli fulgt opp videre?
- Vi gjør nå en oppfølgingsundersøkelse for å se på resultatene fra 1 til 4 år etter avsluttet behandling. Målet vårt er å publisere en oppfølgingsstudie om 2 år, sier Hervik.
I artikkelen skriver Hervik og Mjåland at akupunkturbehandlingen kan tenkes å gi enda bedre resultater enn det som er vist i denne studien hvor alle fikk nøyaktig samme behandling. I akupunkturbehandling for øvrig vil man alltid søke etter å skreddersy behandlingen til hver enkelt pasient. Kanskje kan også resultatene bli bedre med flere behandlinger.

Egenbehandling
- En studie fra Royal Marsden Hospital i London viser at god behandling også kan oppnås ved selvhjelp. Man stimulerer det såkalte P6-punktet?
- Dette punktet ligger ved håndleddet og er det samme som stimuleres i behandling av sjøsyke og kvalme. Jeg vil ikke anbefale å stikke i dette punktet, fordi det ligger mellom to sener og det går mange nerver her. Det vil gjøre vondt. Men man kan stimulere det på egen hånd med trykk – akupressur, sier Hervik.
Studien om egenbehandling er publisert i Acupuncture in Medicine 2005; 23 (4): 171-180. www.bmj.com/cgi/reprint/2374/171

- Vil kinesisk akupunktur også lindre overgangsplager hos friske kvinner i overgangsalderen?
- Her er det flere studier som bekrefter gode resultater fra klassisk kinesisk akupunktur. Det finnes også andre former for akupunktur, men her er ikke resultatene dokumentert ved hjelp av forskning, sier Hervik.

Resultatene
I alt 59 kvinner fikk behandling, 30 fikk kinesisk akupunktur og 29 fikk mini-akupunktur. Behandlingen pågikk i 10 uker, med to behandlinger per uke de første 5 ukene og deretter en behandling per uke.
Hos 24 av de 30 kvinnene ble antall hetetokter minst halvert.
Antall hetetokter på dagtid ble redusert fra et gjennomsnitt på 9,5 til 4,7 ved avslutning av behandlingen. Tre måneder etterpå var antallet redusert til 3,2.
Antall hetetokter på nattetid ble redusert fra i gjennomsnitt 4,2 til 2,6 og videre til 1,7 ved 3- månederskontrollen.
Gruppen som fikk miniakupunktur, fikk 25 prosent færre hetetokter om natten så lenge behandlingen varte. På kontrollen etter tre måneder var bedringen borte. Antall nattlige hetetokter ble ikke redusert.
Litteratur: Studien fra Vestfold er publisert i: Breast Cancer Research and Treatment 2009; 116: 311-316.

Akupunktur påvirker nerver
Virkningen av klassisk akupunktur forklares med meridiansystemet. Akupunkturpunktene ligger langs meridianene og er plassert på steder der det er mange nerveendinger. Ofte ligger punktene der en hovednerve går gjennom muskelen under.
Når man stimulerer et akupunkturpunkt, det vil si at akupunktøren i tillegg til å sette inn en nål også beveger nålen på en bestemt måte, stimuleres både nervene under nålen og sentralnervesystemet med ryggmargen og hjernen. Dersom stimuleringen utløser en sprengende smerte, er dette et slags bevis på at nervesystemet påvirkes, og at akupunkturen har effekt.

De kvinnene som i studiene fra Vestfold deltok i kontrollgruppen, ble behandlet med mini-akupunktur. Det innebærer at de fikk akupunktur i områder hvor det er få nerveendinger, og i punkter som ligger langt vekk fra hovednerver. Nålene ble også stukket overfladisk i huden, og de ble ikke stimulert. På grunn av nerver i huden, blir det likevel en liten stimulering ved slik mini-akupunktur, men betydelig mindre enn ved ekte kinesisk akupunktur.

Bedre behandling for hetetokter?
Foreningen for norske brystkreftspesialister skal nå se på sine behandlingsanbefalinger når det gjelder hetetokter og andre overgangsplager hos brystkreftpasienter.

Når spesialistene samles til Onkologisk forum i november, skal forslag til behandling av hetetokter hos tidligere brystkreftpasienter legges fram.

Gjelder åtte av ti
Når østrogen blir borte, utløser dette overgangsplager eller menopauseplager. Plagene varierer mye fra person til person, og er om lag de samme enten man går gjennom en naturlig overgangsalder eller man får antihormonbehandling med tamoksifen. Under tamoksifenbehandling forteller opptil åtte av ti at de har plager med hetetokter om dagen og natten. Dette fører til at noen slutter med antihormonbehandlingen. Også andre typer antihormonbehandling kan gi overgangsplager.

Foruten hetetokter kan det oppstå symptomer som søvnproblemer, trøtthet, depresjon, tørre slimhinner i skjeden, leddsmerter og hodepine. I studier måles plagene ved den såkalte Kupperman-indeksen. I akupunkturstudien fra Vestfold ga kinesisk akupunktur 44 prosent reduksjon i indeksen, et tegn på at behandlingen virket.

Akupunktur, antidepressiver
Kvinner som ikke står på antiøstrogenbehandling, kan lindre plagene med østrogentilskudd i form av tabletter, plaster eller stikkpiller i skjeden. Dette anbefales ikke for kvinner som har hatt brystkreft. Alternative behandlingsmetoder kan være akupunktur eller legemidler som også benyttes ved depresjon og angsttilstander.

Antidepressiver har i flere studier vist at de kan ha en viss virkning mot hetetokter og andre overgangsplager. Et eksempel er en studie som sammenliknet akupunktur og det antidepressive legemiddelet venlafaksin. Resultatene ble presentert i september i fjor ved en konferanse i USA - American Society for Therapeutic Radiology and Oncology. Eleanor Walker fra Henry Ford Hospital hadde behandlet kvinner som fikk tamoksifenbehandling etter brystkreftoperasjon. Studien viste at både de som fikk akupunktur og de som fikk venlafaksin, fikk færre hetetokter. Men venlafaksin ga flere bivirkninger, f.eks. kvalme, søvnproblemer og økt blodtrykk. De som fikk akupunktur, rapporterte ingen bivirkninger, men noen hadde positive effekter, f.eks. økt energi, mer sexlyst og mer ”klarhet i hodet”.






 
 
 
 
 
 
 
FFB - Tullins gate 2, Oslo - Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, - Epost: ffb@kreftforeningen.no - www.ffb.no  
Utviklet av Renommé